Mobbing

Dette er et stadig tilbakevendende problem for barn med albinisme og det er nok også det problemet som stikker dypest i dem. Å se ”annerledes” ut har dessverre aldri vært særlig akseptert i samfunnet vårt så å se noen snarlig slutt på det er vel heller ikke så lett.

 

Det kan være til god hjelp at barnet vet en del om sin egen situasjon og kan svare elever som spør, da det å få svar ofte kan virke preventivt ovenfor mobbere. Hvis barnet kjenner sin egen situasjon, vil det bli tryggere og da ikke så lett å mobbe.

Det er ikke lett å gi noen gode råd på hvordan man unngår dette da det slår veldig ujevnt ut i forhold til hvor man bor, hvilke skoler man begynner på osv. Men forhåpentligvis så kan noen av de tingene som er skrevet ned under dette likemannsarbeidet være til noe hjelp, samtidig som man som forelder bør prøve å ha så god dialog med barnet som mulig slik at barnet selv sier i fra hvis mobbing skjer.

Ellers er et godt kjennetegn at barnet mister lysten til å gå på skolen/eller er redd for å gå på skolen. Et annet tegn kan være at barnet generelt ”mister” den gleden det en gang hadde. Det er da viktig å informere skolen om at mobbing forgår slik at man i fellesskap finner en god og varig løsning på det. 

Noen tiltak som har hjulpet/virket preventivt:

- Vennering (barna møtes hjemme hos hverandre på rundgang)

- Informasjon til klassen/ foreldre (se skolestart)

- Ha gode venner å støtte seg på.

- Godt bomiljø, være kjent i nærmiljøet (se skolestart)

- Sjekke ut skolens renome/interesse for problemet på dette punktet før man begynner.

 

- Informasjon om sin egen situasjon og samtaler om hvordan man skal forholde seg til det