Venner

Med et unikt utseende, og svekket evne til øyekontakt og oppfattelse av kroppsspråk, bør mennesker med albinisme forsøke å være sosialt offensive for å unngå isolasjon. 

Som nevnt er fritidsaktiviteter viktig for å bygge gode sosiale nettverk. Dessverre opplever mange med albinisme mobbing i oppveksten som kan fungere hemmende i sosiale relasjoner. Det er viktig å bygge opp egen selvtillit og gi folk sjanser. 

Miljøskifte, som for eksempel å begynne på videregående, er en god mulighet for å få en ny start sosialt. Dette er en overgang som ikke lar seg reversere, og det er derfor viktig å forberede seg godt til dette, og være bevisst på de utfordringene som kan komme. Man trenger et godt støtteapparat rundt seg. Å ha en trygg og støttende familie i ryggen er en stor fordel. 

Mange med albinisme har hatt gode erfaringer med å informere klassekamerater litt om albinisme og svaksynthet, enten alene eller sammen med en synspedagog. Dette for å avmystifisere det unike utseendet og synshemningen. Årsaken til at mange unngår å ta kontakt med oss er sjelden at de ikke har lyst, men at de er svært usikre på hvordan de skal forholde seg til en person som for dem er så ”annerledes”. Om man føler seg komfortabel med å informere om albinismen eller ikke er selvsagt helt individuelt. Det som fungerer godt for noen trenger ikke å være det beste alternativet for andre. 

Noe annet som er viktig for å fungere godt sosialt er at man er godt kjent i de miljøene man ferdes i, enten det er på skolen, kjøpesenteret, eller andre steder, slik at man ikke blir isolert fordi man ikke er kjent og kan ha vanskeligheter med å finne frem fordi man ikke ser. Mange med albiisme synes slike situasjoner er så ubehagelig at man heller lar være å delta. Dette kan virke veldig begrensende på det sosiale livet.